Så langt sør i Norge som det er mulig å komme har de bygget det som omtales som Nordens første og verdens største undervannsrestaurant – UNDER. Ikke langt fra Lindesnes Fyr har Snøhetta designet restauranten som har fått massiv mediaomtale både i inn- og utland lang tid før den engang åpnet. Nå har de endelig åpnet dørene, og vi fikk endelig muligheten til å spise middagen vi har gledet oss til i et år. 


Alle bildene i dette blogginnlegget er tatt av Mats Dreyer.

I februar 2018 ble vi invitert til Lindesnes for å få en presentasjon av prosjektet, og spise en testmiddag laget av kjøkkensjef Nicolai Ellitsgaard. Dette besøket kan du lese om HER. Den gang fikk vi servert en meny som langt fra var klar, men en pekepinne på hvilken vei de ønsket å gå. 

Nå, ett år senere, er altså restauranten åpnet, og personalet er klare for å ta imot gjester fra nær og fjær. Og med den massive mediaoppmerksomheten i forkant er det ingen tvil om at forventningene er høye. Både fra media – og ikke minst fra oss vanlige betalende gjester.

Vi booket som sagt bord for et år siden, og endelig var turen her… Vi pakket leiebilen fra Hertz, og dro den lange turen ned til Lindesnes. Drøyt 5 timer og nesten 30 mil senere var vi fremme. Eller forresten: rett skal være rett. Vi fant noen bruktbutikker på veien, så vi brukte nærmere 7 timer på turen… Men det var det verdt :-)

Vi dro ned fredag, og hadde bord på restaurant UNDER lørdag. Vi booket bord 6 dager etter at restauranten åpnet dørene, slik at kjøkkenet og servitøren skulle få samkjøre seg litt før vi kom med dømmende blikk og skulle “anmelde” dem… Vi hadde en rolig fredagskveld på Lindesnes Havhotell som ligger et lite steinkast fra restauranten, og fikk rom med veranda med utsikt  mot havet og restaurant UNDER. 

Selve dagen var der endelig, og vi startet med en lang og god frokost på hotellet. Der overhørte vi to vennepar som hadde spist på UNDER kvelden før. De var veldig fornøyde, men vi hørte allikevel at de ikke var heeelt førnøyde med alt. De savnet for eksempel en ordentlig hovedrett og de savnet noe søtt som avslutning. Vi velger å slette deres kommenterer fra hjernen, slik at vi kan gå til bords med minst mulig forventninger. 

Men samtidig vet vi at Nicolai Ellitsgaard er kjøkkensjef, og at de har både kokker og servitører fra blant annet Maaemo på laget. Så noen forventninger hadde vi jo….

Klokken nærmer seg 18.00, og vi knepper igjen dressjakkene og tar turen langs vannet til UNDER. Ankomsten til restauranten ligger over vann, der vi blir tatt imot av tre vennlige servitører før vi geleides ned en trapp til en vakker liten bar. Der får vi servert en glass Champagne før vi får tilbudet om vi vil være med og se på kjøkkenet før vi setter oss til bords. 

Det første som slår oss i det vi går ned trappen til selve restauranten er hvor vakkert det er. Inngangen er lys og nordisk, baren er litt mykere med velour og svart treverk, og selve restauranten er naken, stilren – og vakker. Restauranten er større enn på bildene vi har sett, men kjøkkenet er nok mindre enn kokkene drømmer om. Her har Snøhetta designet et vakkert bygg, som muligens ikke har gitt kokker og ansatte så mye luft og arbeidsrom som de fortjener, men vakkert – det er det. 

Middagen er igang i det vi setter rumpene ned på designstolene fra Hamran. De første små rettene kommer inn fra høyre, og vi rekker nesten ikke å tygge ferdig før tallerkenen er borte, og en ny munnfull står foran oss. Servitørene er mange, og de er ivrige. Av og til må vi la noen av de første rettene ligge litt på tallerkenen før vi spiser dem for å få et minutts pause før neste rett. 

Vi er så heldige å få bord på første rad. Det vil si at det er bare den 26 cm veggen av akryllplast som skiller oss fra fiskene utenfor. Det er bare oss, havet, maten – og musikken. For musikken på UNDER må nevnes. Fra vi kommer ned trappa fra baren er musikken det første som møter oss. Et fantastisk lydanlegg tryller frem vakre toner laget av Myrull. Musikken er som vakker spamusikk under vann, og forandrer seg gjennom hele kvelden. Fra det helt stille, til det litt mer dramatiske. Her er det ikke bare en spotify-liste som er satt på, men her er musikken spesialdesignet for kvelden. Magisk!

Førsteinntrykket av alle rettene er at alt er vakkert, og alt harmonerer med omgivelsene utenfor vinduet. Dette gjelder selve rettene, men også anretningen rundt, bestikket og serviset. De aller fleste rettene er både interessante, fine, gode og spennende. Hvis vi skal dra frem noen av de aller beste, så må vi nevne sjøkrepsen. Enkelt grillet og toppet med gressløkblomster, fermentert honning og plommesaus. Så enkelt og så fantastisk godt. Bedre sjøkreps er det lenge siden vi har spist. Vi må også nevne “fiskepuddingen”. I en uthulet løk serveres en liten bit fiskepudding i hvit saus. Retten gir gode barndomsminner, og er toppet med det servitøren presenterer som “fiskeegg” for å gjøre den litt mer eksklusiv. Den er så god at vi gjerne skulle hatt litt større rett. 

Lompe fylt med torskekjake var en annen favoritt. Og den ene lille lompa skulle det vise seg at skulle være det eneste vi skulle få som minnet om mel og brød i løpet av kvelden. 

Mange vellykkede retter kom på rekke og rad, alle hentet fra havet, og mange av dem fra området rundt restauranten. Men var det noen av rettene som ikke fungerte? Nei, egentlig ikke… Men hvis vi skulle dra frem et par, så må det være Mahogny skjellene som kom rå i tynne skiver servert i tomatvann. Ja, det er gøy at skjellene er over 100 år gamle, men det betyr ikke at det smaker fantastisk. Noen vil nok elske denne retten, men vi er nok ikke blant de som står i kø for å få en porsjon til. Østersretten med kongle, lammefett og rabarbra var for såvidt god på smak, men i det man tok kongla på gaffelen, så smakte retten kun skog og kongle etter det. 

Det nærmet seg slutten av måltidet, og slutten på den 17-retters reisen under vann. Det eneste som manglet nå var dessertene som skulle sette prikken over i-en. Dessertene som skulle avslutte kvelden, og vise at UNDER er en restaurant som har kommet for å bli. 

Dessertene kom i fire servering. Først ut var en liten seig godbit laget på sjøgress og tinnved. Deretter kom umodne jordbær og plomme. Begge dessertene er små og syrlige, nesten som en oppfrisker før den store desserten kommer. Et fantastisk pinnebrød ankommer bordet som nest siste rett. Dette pinnebrødet var av søt variant og smakte fantastisk. Vi skulle gjerne hatt oppskriften. Så det vi sa om det jeg skrev i sta om at det ikke kom mer brød på bordet enn den ene lompa var ikke helt riktig…

Det er tid for den store finalen – avslutningsdesserten!

Og på bordet kommer en liten bit drivved. Ut av drivveden stikker et bittelite tynt rør som presenteres som “flaskepost – bare uten flaske”. Det tynne røret er laget av eple som er skåret i et langt tynt flak før de er tørket og rullet sammen. Når de er sprø er det fylt med brunost og steinsoppkrem. Smaken var for såvidt god, men sjelden har vi vel vært mer skuffet når finaledesserten ble servert. Faktisk var de tre siste dessertene på størrelse med petit fourene man får servert på mange andre Michelin restauranter. 

Vi tar turen opp trappen igjen for å nyte en siste drink i baren før turen igjen går hjem. Musikken i baren har nå økt både i tempo og volum, og lørdsagsstemningen er på vei inn døra. 

På vei ut i den kjølige vårkvelden på Lindesnes mimrer vi oss tilbake gjennom kvelden og stiller oss det store spørsmålet: var det verdt det? En kveld på restaurant UNDER koster i overkant av 8000 kroner for to personer. Og for de fleste av oss som må reise et stykke, så kommer både bilutgifter og hotell i tillegg… 
Da begynner en middag på UNDER å bli kostbar. Og når vi på slutten av kvelden i tillegg føler at vi ikke heeelt har fått valuta for pengene, er det lett å føle seg fornøyde, med en liten bismak.

For det første føler vi at vi fikk litt for lite vin til maten. Det er ikke bra når noen restaurantene serverer så mye vin til rettene at man ikke klarer å drikke opp, men det er nesten verre når vi som på UNDER får servert så lite vin til noen av rettene at vi sitter både halve retten og i ventepausen til neste rett uten en dråpe vin i glasset… Ihvertfall ikke når man betaler kr 1450,- pr person for vinpakke, pluss kr 220 for Champagneglasset når vi kom. Til et par av rettene fikk vi så lite vin i glasset av vi trodde vi fikk en liten skvett for å smake på vinen, men det viste seg at det var alt vi fikk. 

En annen ting er at vi nesten er litt sultne når vi forlater bordet på UNDER. Ja, vi fikk servert 17 retter, men allikevel er vi fortsatt småsultene på vei hjem. Dette er nok litt fordi det ikke serveres noe brød i løpet av hele kvelden, hvis du da ser bort fra lompa og pinnebrødet. Det er nok også litt fordi vi stort sett kun serveres fisk og skalldyr i løpet av kvelden. Grønnsakene var nesten helt fraværende, og det var også alt som lever på land. Kanskje hadde vi ønsket oss litt mer grønt på tallerken. Og kanskje også en rett med kjøtt. Vi hørte rykter om at det etterhvert kommer innslag av både villsau og andre kortreiste dyr som lever nede ved vannet på menyen, så det kan bli bra! 

Men alt i alt er UNDER en fantastisk restaurant med potensiale til å bli en restaurant med stjernekaliber. Dette var som å være på gastronomisk undervanns-spa med påfyll for både kropp og sjel.  Dette er en fantastisk fin gjeng med dyktige mennesker som jeg tror bare trenger litt tid for å finne sin form. De må nok kjenne litt på stedet, på omgivelsene og ikke minst på gjestene for å kunne spisse konseptet og restauranten til å kunne bli akkurat slik de drømmer om.