Et steinkast fra Frognerparken i Oslo finner du Restaurant À L’aise. Forutsatt at du kaster mot Majorstuen og Colosseum kino da… Fra utsiden er det lite som minner om en restaurant, bortsett fra en lysende “À” og en diskret menytavle.
Men innefor dørene åpenbarer det seg en “hemmelig” liten oase av en restaurant. Gardinene ut mot Essendrops gate er trukket for, noe som gjør lokalet enda mer lukket, intimt og eksklusivt. Å komme inn her er som å gå inn i en Fransk boble, og få lov til å være der i noen timer mens verden utenfor stresser videre….

Ulrik Jepsen, kjøkkensjef Restaurant À L’aise

Foto: Mats Dreyer     Tekst: Jan Ivar Nykvist

Fredag 17. februar 2017 spiste vi på Restaurant À L’aise for første gang. Dette var dagen de åpnet dørene, og vi var blant de aller første som gikk over dørstokken. Da hadde vi ingen forventninger, og ble blåst av banen over den fantastiske kvaliteten, de klassiske smakene, den gode servicen og rettene som ga oss gåsehud. Vi trodde de skulle motta sin første Michelin stjerne kort tid etterpå, men den har uteblitt (foreløpig)….

Nå er vi tilbake, og denne gangen har vi tommere mager og høyere forventninger med forrige besøk friskt i minnet. Har de utviklet seg i riktig retning? Er servicen fortsatt engasjert, proff og smilende? Er maten fortsatt like klassisk, Fransk og god?

Skyvedørene går opp og veien gjennom restauranten over det teppelagte gulvet er som å gå på myke skyer opp mot det som skal vise seg å være en Fransk mathimmel….

Vinkelneren kommer trillende med den store Champagnetralla, og vi får en grundig innføring i de forskjellige variantene, og gode tips til å finne den Champagnen som passer oss best. Til Champagnen får vi små elegante munnfuller fra kjøkkenet for å sette igang smaksløkene.

A Laise

Etter anbefaling fra Ulrik starter vi med den lille terten med torsketatar med sitrus-syltet reddik og fingerlime. Under et hvitt porselenslokk åpenbarer det seg to små valnøtter. Vi åpner valnøtten, og inni åpenbarer det seg en bitte liten andelevermousse med revet valnøtt og kvede. Andelevermoussen er så god at vi gjerne skulle hatt et par skjeer til, men  på slutten av kvelden vil vi nok være glad for at appetittvekkerne ikke er større…. Den siste appetttvekkeren er en “Pissaladière”. Dette er en klassisk liten terte med smak av ansjos, løk og oliven. Her er terten i tillegg smakt til med vill-timian. En perfekt liten snack som jeg tipper er mer elegant og velsmakende enn den de hver morgen serverer på markedene rundt Nice….

Og når vi trodde at den “ordentlige” menyen skulle starte, så er tid for enda en liten hilsen fra kjøkkenet. ”Choucroute” av fermentert kål i einebær og hvitvin toppet med kålespuma (skum) med lard Alsace og en terrine laget av svineskank. Her smaker det surkål, sennep, svin – og jul! Her møter det klassiske franske det vi nordmenn forbinder med jul. To verdener møtes – og juleminner lokkes frem.

Kveldens første rett med litt størrelse er kanskje den mest rustikke vi skal få i løpet av kvelden. Et tykt lag Kalix løyrom er toppet med oksetartar, rå purreløk, røkt eggekrem, karse is og brønnkarse. Kombinasjonen mellom fiskerognene, kjøttet, eggekremen og den iskalde isen gjør at dette er en av de beste tartarene vi har spist. Med en fantastisk tysk Riesling i glasset blir dette fest og glede –  og en perfekt start på menyen.

Sjøkrepstartar

Etter kveldens kanskje mest rustikke rett følger en av de kanskje vakreste rettene vi noen gang har spist. Sjøkrepstartar med karamelliseret creme fraiche , mild sitrusgele , vinterreddik og sort kaviar fra Gastro Unika. Dette er en rett som er så vakker at vi nesten ikke har lyst til å angripe den. Reddikskivene er lagt så vakkert og perfekt på plass at retten nesten fortjener plass i glass og ramme. Når vi tar første skje er dette en frisk, elegant og utrolig god forrett. Her er vakkert håndtverk kombinert med eleganse og gode smaker. Vi bøyer oss i støvet. Som servitøren sier idet hun rydder vekk tallerkenen: “Dette er en rett som tar langt tid å anrette, men som er borte på noen få sekunder”. Det er sant, men til gjengjeld var dette noen lykkelige sekunder.

A laise, restaurant, Oslo, Gourmet

Nok en rett og mer kaviar står på menyen. Denne gangen lettrøykt potet – confiteret i røkt olje , persillepuré , sprø potetsirkel og østerblanquette saus. Nok en vakker rett, nok en elegant presentasjon og enda flere gode smaker.

Kveldens middag består av mange retter, så jeg skal ikke gå inn på og vise hver enkelt rett. Da vil det jo ikke være så spennende neste gang du skal spise på Restaurant À L’aise….. For det skal du vel? Da er det viktig at du vet hva du går til, samtidig som du blir overrasket, og forhåpentligvis blir blåst av stolen (slik vi ble)….

Her kommer derfor en liten montasje med noen av de neste rettene på menyen.Så er det tid for kveldens osterett, og det er en klassisk fransk ostetralle fylt med de beste ostene Frankrike har å by på. Vi prøver å begrense oss, men havner til slutt med en liten bit av nesten alle ostene på tralla på tallerkenen.

A laise, restaurant, Oslo

Helt til slutt får vi kveldens hoveddessert – Mont blanc i 2018-versjon. Dette var den første dessert de hadde på menyen, og som vi også fikk servert når vi var på vårt første besøk. Kveldens versjon er en jule-edition med kastanjemousse , flytende kjerne med karameliseret jordskokk , A la minute bakt sable breton og tjukkmjølks-granite. En helt fantastisk dessert, men dette ble litt i mektigste laget for oss etter så mange retter, så det er med tungt hjerte vi må la halve desserten ligge igjen på tallerkenen…

Og magen blir ikke mindre full når trallen med kveldens petit fours kommer…. Servitøren mener vi må smake på alle variantene. Og vi angrer litt på at vi sa ja, for der sitter vi plutselig med både Financier, Pate de fruit, Fudge med salt karamell, Fransk nougat med Pistasj, Sjokolade trøffel med grand marnier, sjokoladekule med karamel og kastanje, Bon bon -med 82 abinao sjokolade og ikke minst varme Canelles foran oss.

Men hvis det eneste vi har å klage på er at vi blir litt mette, så må da dette være en perfekt restaurantopplevelse?

Kvelden på Restaurant À L’aise har vært en fantastisk reise og et dypdykk i fine vinhistorier, gode smaker, dyktig håndtverk, klassiske smaker, spennende kombinasjoner og nye vrier. Et besøk på Restaurant À L’aise er en totalopplevelse jeg synes alle bør unne seg av og til.

Pris:
Full meny kr 1595 pr pers, Vinmeny kr 1595 pr pers. I tillegg kommer evnt Champagne, kaffe og Cognac. Synes du det er dyrt? Ja, et besøk på Restaurant À L’aise er ikke gratis. Dette er et måltid du kan spare til, se frem til og glede deg til. Dette er en helaften og en opplevelse du kommer til å leve LENGE på! Om det er verdt prisen? Hvert eneste øre!

Jeg tipper at de ansatte på Restaurant À L’aise er lei av å høre maset om Micheline stjerner, men det må nevnes. De fikk ingen stjerne når årets franske matguide kom ut, noe jeg synes var veldig rart. Usikker på hvorfor, men mulig anmelderne ville gi Restaurant À L’aise litt mer tid slik at de kunne bevise at de fortjener stjerne? Jeg nesten LOVE deg at de får en stjerne når den neste års stjerner deles ut 18. februar i Aarhus. Noe annet ville vært VELDIG ufortjent. Vi har etterhvert spist på MANGE stjernerestauranter som leverer en kvalitet som er LANGT under det Restaurant À L’aise leverer i dag. De har hevet kvaliteten, smakene og nøyaktigheten siden forrige gang vi var der. Vi mente Restaurant À L’aise fortjente Micheline stjerne da – og vi mener det er enda tydeligere nå! Den oppmerksomheten, bekreftelsen og berømmelsen mener jeg kokkene og servitørene fortjener. Dette er en restaurant som fortjener lange ventelister, fulle hus og stormende jubel!

Vi kommer tilbake – vi lover :-)