Som nærmeste nabo til Operaen i Oslo har restaurant EDDA akkurat åpnet. Området rundt restauranten er fortsatt en byggeplass, men uteserveringen er på plass, og inne er den nyåpnede restauranten skinnenede ny, fin og blankpolert. Et perfekt sted for en øl etter jobb? Da gjenstår det bare og se om maten gjør at vi kommer tilbake….

EDDA stammer fra det Islandske kvinnenavnet med opprinnelse i det norrøne som betyr «oldemor», og dette hjelper oss å forsterke følelsen rundt tradisjon og det familiære. EDDA kan godt være din søster, en god kusine eller en gammel tante.

Navnet EDDA tar oss med tilbake til de norrøne verkene/diktsamlingene “Den eldre Edda” og “den yngre Edda” som begge ble skrevet i løpet av 1200-tallet. EDDA knyttes til poesi, historie og tegninger. Restaurant Edda har brukt dette som utgangspunkt når de skulle finne konseptet for den nye restauranten i Bjørvika. Som folkene bak restaurant Edda sier selv:  “For oss er det å servere god mat med godt drikke vår måte å formidle historie og kunst på!”

Designerne som har innredet restauranten har valgt å fremheve restaurantens visjon og navn ved å blant annet la tradisjonelt korssting-mønster prege både menyer og sofaer. Dette står som en morsom og fin kontrast til resten av lokalet som er lyst, åpent og moderne. Servitørenes “uniformer” og førsteinntrykket av restauranten gir oss en følelse av gourmet-restaurant, men servicen, borddekkingen (uten hvite duker) og maten er laidback, uformell og gir et annet inntrykk…. 

Vi er det andre bordet som ankommer restaurant Edda på åpningsdagen. Allikevel blir vi plassert midt på gulvet, tett inntil det ene bordet som allerede hadde ankommet… Hva med å gi de første bordene litt luft mellom seg, og kanskje la de første bordene få velge hvor de vil sitte? Langs vinduet står det kun 4-manns bord, men det viser seg at par som kommer senere utover kvelden får valget om de ønsker å sitte ved vinduet. Mens vi sitter midt på gulvet, midt i passasjen av servitører som flagrer forbi. 

Menyen er forholdsvis enkel, og vi velger kveldens 5-retters meny. Det pleier å være et trygt valg, og kokkene får mulighet til å vise seg fra sin beste side på åpningsdagen. Det viser seg at denne menyen er en meny som hovedsakelig er satt sammen av retter fra a la carte menyen. For såvidt en ok løsning, noe som gjør at vi også får smake flere av rettene fra menyen. 

Laks Edda

Første rett kommer på bordet. Ujevne skiver rå laks med syltede agurkskiver og sitronmajones. Noen lakseskiver er tykke, mens andre bare små biter og “slintrer”. Mulig de har prøvd å sukkersalte skivene, men det har i såfall vært så kort tid at de både fremstår og føles rå. Og når tilbehøret er skiver av agurk som er mildt syltet og en sitronmajones som mangler både smak og syre, så blir det en litt trist og smakløs start. Inntrykket vi sitter igjen med er en litt tam versjon av “laks med agurksalat” som vi fikk servert som barn. Altså nesten barndomsminner. Men bare nesten. 

Piggvar Edda

Neste rett er pannestekt piggvarfilet med smørsaus, løyrom og sellerirot. En klassisk og god rett med perfekt stekt piggvar, en smaksrik saus proppet med smør og gode smaker. Selleriroten kommer både som purè og som et bakt stykke. Gode smaker som får oss til å smile. Dette var en opptur. Men hadde det ikke vært gøy og bytte ut stangsellerien på toppen med tynne strimler av asparges nå når de norske aspargesene spretter opp av jorda?

En kort tur på toalettet er på sin plass, og vi spør servitøren om veien. Hun peker hyggelig, og sender meg inn i en del av restauranten som enda ikke er i bruk, og visstnok skal bli en kantinedel etterhvert. Etter at hovmesteren har oppfattet feilen blir jeg endelig sendt i riktig retning, i motsatt ende av lokalet.

Culotte er en noe ukjent stykningsdel på oksen for mange. Culotten er forlengelsen av bankekjøttet, og ligger over mørbraden. Dette er et kjøttstykke som i utgangspunktet trenger tid og kjærlighet for å blir bra, og som ofte brukes i gryter eller til langtidssteking. EDDAs hovedrett består at en mør skive av nettopp culotte servert med karamellisert løkpurè, grillet nykål og en klar rødvinsjy. Culotten er nok muligens kjørt sous vide, for den er rosa og mør som smør. Tilbehøret et klassisk og passer perfekt til oksekjøttet. 

Ostefatet kommer på bordet, og består av oster fra Norge og Frankrike. Gode oster med enkelt tilbehør. Servitøren hadde noe problemer med å huske navnet på alle ostene, men det får være greit på åpningsdagen.

Dessert Edda

Desserten ankommer for å sette et verdig punktum for kvelden. En fløyelsmyk, mektig og lett bitter sjokoladekrem får følge av yoghurtsorbet med tinnved, salt karamellsaus og karamellisert cornflakes. En bra komponert dessert der eneste minuset er at noen av cornflakesene er litt tykke, og kan muligens skape problemer for de med dårlige tenner…. Og var det virkelig tinnved i den yoghurtsorbeten? Tinnved pleier å ta større plass i en rett, så her er det nok enten kokken som har glemt tinnveden, eller servitøren som har glemt at kokken var tom for tinnved…

Servitørene fortsetter å flakse rundt. Det er tydelig at vi er her på åpningsdagen, for her er det mye usikkerhet. Mange servitører på jobb, og mange som ikke helt vet hva de skal gjøre og hvilke bord de skal ta seg av. Men vi lukker øynene, og lar servitørene flakse på åpningsdagen, så får vi håpe og tro at det roer seg når åpningsnervene legger seg. 

Så er spørsmålet: er dette en restaurant som har kommet for å bli? Er dette et sted med så tydelig konsept og identitet at de skiller seg ut, og med så god mat at de vinner gjestene i området? Er det urettferdig å anmelde og kritisere en restaurant på åpningsdagen? Og viktigst av alt: kommer vi tilbake?

Vel, vi er litt usikret på alle disse punktene. Ingen tvil om at Edda har skapt et stilrent og fint lokale med et konsept som høres fantastisk ut på papiret. Som Edda selv sier på sine nettsider: “Familiær samtidskost er ett konsept som beskriver både maten og stemningen hos EDDA da vi mener at dette må gå hånd i hånd. Vi har gode tradisjoner i ryggen med mulighet for å hente inspirasjon fra hele verden. Tiden vi samles rundt middagsbordet er viktigere enn noen gang og vi ønsker å forlenge denne følelsen og være med å legge til rette for å skape de gode øyeblikkene. Maten skal være lett gjenkjennelig, ren enkel og av flott kvalitet.”

De har lykkes med at maten er lett gjenkjennelig, ren og av flott kvalitet. Men jeg tenker at det i denne beskrivelsen også muligens ligger en idè om retter som deles av alle rundt bordet, kanskje på fat? At man gjenkjenner tradisjonelle retter, men med en moderne og morsom tvist? Og maten må nok heves noen hakk for at den skal bli husket, og for at folk skal komme tilbake igjen og igjen….

Jeg sier ikke at maten på Edda er dårlig – absolutt ikke. Men er den bra nok til at vi velger bort andre alternativer i området neste gang vi skal ut og spise? Det er jeg litt mer usikker på…

Jeg håper og tror at Edda blir et stamsted for mange av de voksne parene som skal på operaen, som trenger et glass vin og litt mat før forestilling. Men kampen om de samme opera-gjestene i området begynner å bli ganske tøff, så det gjenstår å se om Edda klarer å vinne kampen. Veien til Stock, Vaaghals og Nodee er ikke lang, så Edda må virkelig levere kvalitet over tid for at de skal overleve…..