Arktisk Mat 2019 er over for denne gang, og jeg sitter og mimrer over en kopp kaffe i Sjøgata før det bitte lille Widerøe-flyet skal fly oss hjem om noen timer….

Foto: Mats Dreyer

Har du ikke hørt om Arktisk Mat sier du? Det hele startet for ca 15 år siden, men arrangementet het da “Mosjøen Matfestival”. Det startet som en liten matfestival for lokalbefolkningen, og har siden den gang utviklet seg til å bli en matfestival utenom det vanlige. Ordet matfestival er ikke helt riktig beskrivelse, for da vil jeg tro du ser for deg gate på gate med matboder, smaksprøver og yrende folkeliv. Arktisk Mat er noe annet….

Arktisk mat er festivalen der matglade mennesker samles i Mosjøen for å inspirere hverandre, møte nye venner og miste pusten av den overveldende naturen. Arktisk Mat har blitt festivalen der de store navnene innen matverdenen kommer for å holde foredrag, lage mat og inspirere de unge elevene, men også oss litt eldre som er glad i mat og nye mennesker.

De siste årene har Per Theodor Tørrisen kommet inn som en av de store ildsjelene bak Arktisk Mat. Per Theodor er kokk og jobber til daglig som lærer på Mosjøen restaurant- og matfag. Det er en kjent sak at kokkeyrket mangler nyutdannede spirer som skal erobre den gastronomiske verdenen om noen år. Stadig færre vil bli kokker og servitører, og det vil Per Theodor og Arktisk Mat gjøre noe med. Elevene på Mosjøen restaurant- og matfag er med og arrangere festivalen, de er med og lager maten på kjøkkenet, de serverer, de lærer og de inspireres.

Fredag kveld ankom vi Mosjøen i pjuskregn og mørke. Vi tusler rundt i de trange gatene for å bli litt kjent med stedet dagen før det hele starter. På et hjørne står det en samling mennesker, og før vi aner ordet er vi invitert inn på nygrillet hval og reker.

Lørdag morgen våkner vi av lyden av regn. Tåken henger tungt over fjelltoppene og Arktisk Mat 2019 er igang. En kort spasertur fra hotellet ligger Kulturverkstedet der alle helgens foredrag skal foregå. En kopp nydelig nylaget kaffe fra Munin coffee roasters møter oss i døra, og dagen er igang. Listen over alle årets foredragsholdere finner du HER. Jeg skal ikke skrive masse om alle, men tenkte jeg skulle nevne noen av de som gjorde størst inntrykk!

Kat Kinsman jobber som matskribent i “Food & Wine”, og har gitt ut boken “Hi, Anxiety: Life With a Bad Case of Nerves”. Dette var nok helgens sterkeste foredrag når Kat åpner opp opp om sine psykiske problemer og diagnoser og når hun forteller om hvor hvor mange kokker som sliter, men som i en travel hverdag ikke engang har tid til å puste skikkelig. Hun forteller om restauranter som har startet med en “pin-ordning” der de ansatte hver dag velger seg ut sin pin med den fargen som passer for dagens humør. En farge betyr at man sliter og trenger litt ekstra omsorg. En farge kan bety at man har ekstra overskudd den dagen, og at man kan komme bort til vedkommende hvis man trenger å prate. En farge kan bety at man den dagen ikke ønsker alkohol. Dette betyr ikke nødvendigvis at man er avholds, men at man ikke vil drikke i dag. Da slipper man spørsmålene og presset. Et fint lite tiltak i en bransje der det er mye alkohol. Kat snakker også om måter man i en travel hverdag kan avreagere. Noen klarer seg med noen minutter meditasjon, men andre trenger å rope. Noen restauranter har startet hver dag med at de som ønsker kan gå ut i spisesalen og rope så høyt de orker. En varm og engasjert kvinne som delte av sine innerste følelser og tenker. Tanker som vi alle kan lære litt av, og bruke i hverdagen. Og det viktigste: stopp opp og pust!

Vi fikk også høre fantastiske Doug Mcmaster, eier og kokk ved restaurant Silo i Brighton. Silo er verdens første Zero-waste restaurant! Det betyr at de ikke skal kaste noe, og har derfor ikke en eneste søppelkasse i restauranten. Noe av søppelet blir til kompost, vinflaskene knuses til støv og forvandles til tallerkner og andre ting restauranten trenger. Plast smeltes om til tallerkner. Dette er en restaurant med bra mat, og med et budskap og en tankegang som er ekstremt viktig og riktig i dagens samfunn.

En annen kokk som pratet var kokk Maximillian Bogenmann, fra restaurant Amass i København. En fantastisk kul restaurant du bør besøke hvis du er i København og ikke har vært der enda. Restauranten ligger i en stor murbygning ute ved Noma og Alchemist, litt utenfor København sentrum. Maximillian pratet om Amass sine tanker, ideer og visjoner. Som Silo er også Amass opptatt av at restene og søppelet som blir på restauranten. Men i motsetning til Silo som ikke har en eneste søppelkasse, så har Amass MANGE. Men istedenfor å kaste, så bruker de alt på nytt. Noe går tilbake til hønene som leverer egg til restauranten. Noe blir kompost i bakgården. De malte og brukte kaffebønnene blir til grojord for sopp. Når soppen gror i kaffebønnene gjør dette igjen med kaffebønnene som brytes ned, og igjen kan brukes til andre ting. Dette er prosjekter som kokkene og de ansatte på Amass hver dag tester ut og forsker på. I tillegg til å lage fantastiske mat i restauranten da selvfølgelig!

Vi fikk også historiene fra Zenia Samlersen som bor utenfor København og plukker spiselige vekster til mange av Danmarks aller beste restauranter.

Vi fikk høre om bonden og mannen bark Reinhekla Jon Fredrik Skauge som driver gården Fannremsgården med sine 8 kuer, og leverer det som må være landets beste smør og rømme. 70% av det han produserer sendes til restaurant Credo i Trondheim, så hvis du har vært der har du nok både smakt smøret hans og sett bilder av kuene hans som har fått hedersplassen i restauranten.

Vi fikk også høre Elise Bratteng Rønning og Marius Martinsen fortelle om drømmen “Til Elise – Fra Marius”. I 2015 kjøpte de gården “Utskarpen” og pusset det opp fra grunnen. I dag er det områdets beste restaurant med områdets vakreste beliggenhet og overnatting. Vi skal ihvertfall opp og besøke, overnatte og spise hos Elise og Marius! Sjekk det ut du også!

I tillegg til mange rørende, sterke, inspirererende og bra foredrag fikk vi gleden av å spise god mat. Lørdag kveld laget to gamle ringrever av noen stjernekokker maten som ble servert i det vakre lokalet Barthbryggo. Paul Cunningham driver Henne&Kirkeby Kro i Danmark og Pierre Koffmann driver Koffman & Mr. White’s i England. Sammen har de maange års erfaring med gourmetmat og Michelin-stjerner. I tillegg til de to stjernekokkene var kjøkkenet fylt av andre dyktige kokker og ikke minst elever fra Mosjøen restaurant- og matfag. Menyen var en meny basert på skalldyr og reinsdyr fra området. maten var ikke gå, men uten av vi ble blåst av banen. Reinsdyret innbakt i butterdeig (Wellington) var nok kveldens beste rett.

Søndag kveld var det tid for helgens siste middag, og avslutningen av Arktisk Mat 2019. Inn fra Berlin hadde de fløyet inn kokkene fra restaurant Ernst i Berlin. Dette var middagen som skulle vise seg å bli høydepunktet på hele festivalen. Sjømat, skalldyr og fisk fra området ble tatt vare på av dyktige kokker. Råvarene ble behandlet med respekt, kun servert med enkle smaker som understreket råvarene, uten å overkjøre dem. Lokale råvarer med en touch av Berlin. Søndag kveld var også vinene riktigere enn dagen før. Med andre ord er dette en matfestival som har vokst seg større og større, bedre og bedre. Dag for dag. Time for time. Minutt for minutt.

Arktisk mat er inspirerende foredragsholdere, kjente kokker, god mat og fine historier. Men enda viktigere er menneskene i Mosjøen. Uten Per Theodor og elevene på Mosjøen restaurant- og matfag hadde det ikke vært noen matfestival. Da hadde det sannsynligvis fortsatt hetet “Mosjøen Matfestival”, og vært en matfestival for lokalbefolkningen. Jeg tror dette er et bidrag for å få flere til unge gutter og jenter til å velge matfaget. Et viktig bidrag. Jeg tror Arktisk Mat er en stor saftig gulrot som motiverer mange av de unge når de sitter på skolebenken og lurer på om de har valgt riktig vei i livet.

Jeg tror mange har mye å lære av Per Theodor og resten av gjengen bak Arktisk Mat. Og jeg håper enda fler støtter dette og melder seg på Arktisk Mat 2020! Vi kommer ihvertfall tilbake!