I Vika, rett ved nasjonaltheatret t-banestasjon i Oslo ligger den nyåpnede sushirestaurant Omakase – “søsteren” til Sabi Omakase i Stavanger, som i år ble belønnet med en stjerne i den kjente Michelin guiden. Navnet Omakase er et utsagn som brukes i Japan, og som betyr at kokken bestemmer hva du skal spise. Og akkurat det er vi ikke bekymret for, når det er Alex Cabiao som står bak sushikniven. Alex er selve Alex i Alex Sushi, en kjent karakter for de av oss som er veldig glad i sushi.

Omakase serverer noe som kalles Japansk Edomae sushi. Edo kommer av den gamle navnet på Tokye, og mae betyr noe sånn som kortreist eller lokalt. Dette blir med andre ord klassisk sushi, slik det skal serveres – uten noe dill dall – basert på hovedsakelig norske råvarer. Og når det ikke er sesong for feks hummer i Norge, så reiser de ut for å finne det landet som leverer best hummer akkurat der og da.

Restaurant Omakase har to bordsettinger – en kl 17.15 og en kl 20.15. Vi valgte den siste bordsettingen for å kunne sitte så lenge vi ville, og ikke føle av vi måtte stresse for at de neste gjestene sto og banket på.

Etter litt leting fant vi endelig restauranten, på et nivå over rekka i Vika Terassen der blant annet restauranten Ett Bord holder til. Restauranten er så ny at skiltet utenfor enda ikke har kommet opp. Vi måtte derfor få servitøren til å holde opp skiltet utenfor for bildets skyld.

Lokalet er lite, intimt, mørkt og stilrent. Den opplyste scenen i midten er der sushikokkene skal stå for kveldens show.

Dette er en bitte liten restaurant med 13 plasser rundt bardisken (mulig det er plass til et par til). Servitøren starter med å opplyse om at det ikke tas hensyn til noen form for allergier underveis, og døre lukkes når alle gjestene er på plass – det er kun brann som er godkjent grunn til at døren blir åpnet. Måltidet serveres fortløpende til alle rundt sushidisken samtidig, så her gjelder det å være på plass nøyaktig kl 20.15 hvis du har bord da. Middagen betales med kort når du bestiller bord. Et smart grep for å forhindre at gjester booker bord uten å dukke opp – såkalt “no show”. Dette er til tider et stort problem for mange restauranter, og dette er en fint grep for å unngå dette problemet. En annen fordel er jo at du etter middagen kun får regning på det du har drukket, og kvelden virker billigere enn den er. Ihvertfall der og da…

Kvelden starter med at servitøren forklarer hva som vil skje, og litt om hva vi kan forvente oss. Her vil det bli servert rå fisk, litt kjøtt – og ris. Liker du ikke det, så har du kommet til feil sted.

Sammen med et glass musserende fra England får vi varm klut til å tørke hendene med, før showet er ordentlig igang. Kokkene klappes inn fra kjøkkenet. Alex er sammen med en assistent klar til å servere oss sushi  – slik den bør serveres. Kasser med kveldens råvarer vises frem til gjestene, og vi blir i korte trekk fortalt hva vi kan vente oss som hovedråvarer. Kveldens matreise starter med litt sashimi av piggvar, og vi gjenkjenner noen av de klassiske smakene fra Alex Sushi, som for eksempel trøffelsausen som topper de tynne fiskeskivene. Det kommer også en østers toppet med soya og lakserogn samt en smaksrik skalldyrsuppe før vi går over til sushi.

Foran oss plasseres nå en tallerken, og pinnene forsvinner. Det er nå på tide å bruke fingrene… Tallerkenen blir stående på samme sted hele kvelden, og nye sushibiter plasseres foran oss som perler på en snor. Vi blir fortalt at hver og en spiser biten de får foran seg umiddelbart – uten å vente på de andre. På denne måten får man den perfekte balansen mellom den lune risen og den kalde fisken. Sushibitene er penslet med riktig saus og toppet med akkurat det Alex mener skal være på hver enkelt bit. Ikke for mye, ikke for lite – og vi må se lagt etter skålen med soyasaus til å dyppe bitene i.

Piggvar, laks, tunfisk, hummer, kveite, akkar, makrell, kamskjell, hval og Wagye biff er noen av råvarene vi får servert i løpet av kvelden. De aller fleste kommer på ris som sushivariant, noen kommer som sashimi, noen i tank og noen får en omgang med gassbrenneren for å få en lett stekt overflate. Alle serveringene er enkle, rene og fantastisk gode. Vi hadde muligens forventet noen biter innimellom som var litt mer avanserte, og at vi ble overrasket eller utfordret i løpet av kvelden…. Men godt – det er det!

Lyden som kommer ut fra høytalerne er lav, behagelig og japansk-inspirert. Det veksler mellom behagelig musikk og lyden av regn og natur. Til tider får vi følelsen av å være på spa. Behagelig stemning, vi blir tatt godt vare på – og nyter livet. Og hovedpersonen for kvelden er sushikokken, som står i spotlighten hele kvelden. Alex er dyktig sushikokk, og kan håndtere kniven bedre enn de fleste. Men det skal også sies at Alex er en introvert kokk som ikke sier mer enn akkurat det han må. Han er nok ingen stor showmann, men svarer kort og korrekt hvis du spør. Her er det servitørene som står for det meste av pratingen, også når de fleste serveringene skal presenteres. Vi skulle gjerne hatt enda mer kontakt og dialog med sushikokkene.

På Omakase brukes selvfølgelig kun fersk revet wasabi. Visste du forresten at revet wasabi blir sterkere og sterkere jo mer du arbeider med den?

Etter 3 timer til bords nærmer kvelden seg slutten, og vi blir servert kveldens dessert. To vakre porselensegg med wasabimousse og yozu-is både slukker søtsuget og setter et verdig punktum for en fantastisk kveld. En rekke fantastiske retter danner et magisk måltid med sushi vi aldri har smakt maken til med råvarer i verdensklasse.

Så er spørsmålet: kommer vi til å gå tilbake? Ja, gjerne hver eneste helg! MEN, da må vi grave dypt i lommeboka, for dette er en kostbar opplevelse. For to personer inkludert Omakasemeny, vinpakke, te og tips betalte vi drøyt 6.000 kroner…..

Ps: Når du er på Omakase må du besøke toalettet. Sier ikke hvorfor, for da er det ikke SÅ gøy…

Foto: Mats Dreyer