I helga var det Grand Prix her hjemme i Norge. Kvaliteten på sangene i år var så dårlige at jeg valgte å rømme landet for å dra til Sverige der de samme dag arrangerte Melodifestivalen. Vi dro da til Gøteborg og slo det sammen med en tur på jakt etter props (les matstylings-rekvisitter) og god mat. Etter og ha lest anmeldelsene av Grand Prix finalen her hjemme angrer jeg ikke et sekund på at vi dro. Svenskene kan både Meldoifestivalen – og mat.

Et av målene for turen var KOKA – restauranten som er kåret til Gøteborgs beste, og som også er på topp 10 over Sveriges beste restauranter i White Guide. En stjerne i Michelin-guiden medfører også forventninger. Klarer KOKA å innfri?

Litt utenfor Gøteborg sentrum finner du restaurant KOKA. Vel innefor dørene venter et forholdsvis lite og hyggelig lokale. Veggene er dekket med lyst treverk og bordene er dekket med brunt skinn. En gjennomført stil som oser nordisk natur og design. Bitte små tomannsbord er både utstyrt med en fastmontert lampe (som du selv kan dimme ved å dytte lampeskjermen opp og ned. Både gøy og veldig smart) og et bestikkstativ fylt opp med kniver, gafler og skjeer – slik at du selv kan velge hva du vil spise de forskjellige rettene med. Praktisk, men med så små bord burde man kanskje vurdert en bestikkløsning som tok noe mindre plass?

Vi går for kveldens 7-retters meny, og menyen lover smaker fra nær og fjern, med en klar nordisk profil. Norsk skrei og kamskjell står på menyen sammen med blant annet svenskt svin, sopp, rødbeter og jordskokk. Før selve menyen starter er det ikke uvanlig at man får en liten appetittvekker som en velkomsthilsen fra kjøkkenet. Første appetittvekker er en varmende, smaksrik og enkel soppbuljong. Den setter igang smaksløkene, og forteller ganen at det kommer mer godt. Kveldens andre appetittvekker blir presentert som osteboller, og skal være luftige små vannbakkels-boller fylt med ost. Ved siden av får vi en dipp med røkt kamskjellrogn i. Vannbakkelsene er nok dessverre stekt litt for kort, for de er verken luftige eller spesielt vakre. Men ost – det smakte de. Vi tenker at herfra kan det bare gå oppover.

Surdeigsbrød og hjemmelaget smør kommer på bordet. Mmmm….

7-retteren kommer som perler så en snor, selv om perlene er noe ujevne. Skreien kommer i form av et lite stykke rått og lettsaltet stykke sammen med blåskjell og sellerirot. Ok, men langt ifra den beste skrei-opplevelsen vi har fått servert. Jorskokken sammen med kjernemelk og norske kamskjell sparker bedre ifra seg. De langtidsbakte jordskokkene er sprø utenpå og fløyelsmyke inni. Kamskjellene er perfekt stekt og kjernemelken er smaksrik og mild. En velbalansert, snill og god rett. Helt klart kveldens beste rett! Soppretten smakte sopp og svineretten smakte rosenkål. Ingen overraskelser, og vi har smakt bedre versjoner – flere ganger – dessverre. Kveldens siste dessert er består av yoghurt, friterte rødbeter – og rabarbra. Desserten er god, og våren er på vei, men er det ikke litt tidlig med rabarbra? For meg er rabarbra smaken av sommer, sol og varme – ikke av sur vind, kulde og mars.

Vi forlater bordet og smaken av sommer – og tusler ut i den kjørlige mars-natta i Gøteborg. Har KOKA fortjent sin Michelin-stjerne? 880 svenske kroner for en 7-retters meny er slett ingen dårlig deal, men når vi bestiller bord på en stjernerestaurant forventer vi litt mer. KOKA har generelt god kvalitet på både mat og service, men vi sitter igjen med en følelse av at de kan bedre. De fleste rettene har vi smakt bedre på smak, vi har sett dem penere presentert og vi har fått bedre mat- og vinkombinasjoner. På en Michelin-restaurant vil vi bli overrasket – ihvertfall én gang i løpet av et måltid. Denne gangen ble vi dessverre ikke det…

Nå skal det være sagt at vi var kjempefornøyd ved forrige besøk – for omtrent et år siden. Det betyr at vi nok gir KOKA en ny sjanse også ved neste Gøteborg tur….

Foto: Mats Dreyer