Stockholm har tre restauranter med to stjerner i Michelin Guiden 2015. I Gamla Stan ligger den ene av disse tre: Restaurant Frantzèn. Restauranten het Frantzèn/Lindeberg frem til 2013, men etter at Bjørn Frantzèn tok over driften alene fikk hans etternavn prege restauranten. Dette er tredje gang jeg besøker restauranten, og er spent som en bue på om de fortsatt leverer like bra kvalitet som tidligere…. Restaurant Frantzèn har like mange Michelinstjerner som Maaemo i Oslo. Men hvem er best?

Det er lørdag kveld, og vårkvelden er kjølig i Stockholm. Regnet pisker ned ute, og en lang kveld i et lunt restauratlokale høres fristende ut. Utenfor restauranten står en eldre, sjarmerende og hyggelig mann. Mannen er iført sort frakk og hatt – han er som hentet ut av en gammel sorthvitt film. Han ønsker oss velkommen, kan navnene våre – og vi føler oss allerede spesielle. Vel inne i restauranten blir vi møtt av smilende servitører som tar seg av jakkene våre, og et kjøkken som samlet utbryter “New guests in the house”! En uventet, annerledes, overraskende og morsom velkomst.

Restauranten er liten og intim. Her er det ikke danseplass mellom bordene og lokalet er lite og intimt. Vi blir derfor sittende rett ved siden av service-stasjonen der servitørene henter nye glass, bestikk og skriver ut regningene. Heldigvis har restauranten såpass få bord, at dette ikke medfører forstyrrende bråk eller trafikk ved bordet vårt.

Kvelden begynner (som seg hør og bør) med et glass Champagne som serveres i noen lette, vakre og gode glass fra produsenten Zalto. Nå vet jeg ihvertfall hvilke glass jeg skal investere i! Sammen med champagnen kommer to appetittvekkere. En munnfull med fritert potetstrimler, østers og tørket størkaviar. Den andre er en smaksbombe man sjelden kjenner maken til – en luftig og sprø safran- og kanelmakron fylt med andelever og karamellisert sitron. Himmel og hav for en start på kvelden. Gåsehuden står, tårene presser på og kroppen fylles av velvære – og det allerede før måltidet er ordentlig igang.

Foran oss på bordet ligger menyen for kvelden, innrammet i glass. Vi har lyst til at kvelden skal være en overraskelse, så vi ber servitøren ta vekk menyen. Vi er klare for totalt 14 serveringer som skal ta oss igjennom hele følelsesregisteret – fra lykkerus via overraskelse til lettskuffelse.

Jeg skal ikke røpe alle rettene, men kan dra frem noen av toppene og bunnene i måltidet. En av kveldens aller beste retter, var kanskje også den enkleste og reneste. Lettstivnet løksuppe laget på brunet løk servert med ristet mandelfløte og lakrispulver satt som et skudd, og fikk frem de gode følelsene i kroppen. Måltidet besto av mange høydepunkter, så der er vanskelig å dra frem noen få retter… Stekt beinmarg med gjæret gresskarkrem og kaviar var overraskende og fantastisk god. Det var også kveldens hovedrett, en “hot pot” med hummer, kål, buljong på stekt blomkål og Pèrigordtrøffel!

IMG_9747   IMG_9735   IMG_9728

En av kveldens skalldyrretter var kamskjell i to serveringer. Den første serveringen var et gedigens kamskjell fra Hitra stekt og servert i sitt eget skall med vispet andeegg og trøffel. Enkelt, rent og godt. Andreserveringen av kamskjellet var vi litt mer usikre på. Det tomme skjellet ble fylt opp med Dashi (en japansk suppe opprinnelig laget på tang og fisk). Denne suppen smakte så røkt at jeg dessverre ikke klarte å spise den opp. Nå skal det være sagt at jeg ikke er noen stor fan av ting som smaker mye røyk, som feks Skotsk Whisky etc, men dette ble med andre ord for mye for meg.

I disse Instagram-tider er det vanskelig å overraske som restaurant, ettersom de fleste gjestene har sett rettene på nett før de ankommer restauranten. Derfor er det gøy at Frantzèn allikevel klarer å overraske med fantastisk atmosfære, miljø og god stemning i lokalet. Vi synes også det er gøy å se servitørene lage litt mat, som feks når de laget smør ved bordet til vår piggvarfilet. Nytelse for øynene såvel som ganen.

Kvelden nærmer seg slutten, og dessertene står for tur. Dessverre er det mange gode restauranter som ikke helt klarer å overbevise med dessertene. Det er vel ingen hemmelighet at mange av verdens beste kokker er best på det salte kjøkkenet, og må ha med seg dyktige mennesker på dessertsiden. Hvis dessertkokken ikke klarer å levere like høy kvalitet som resten av kjøkkenet, så ender dessverre hele måltidet raskt i glemmeboken. På restaurant Frantzèn er dessertene NESTEN like bra som resten av måltidet, men bare nesten. Den brente kastanjehonningisen med melkeskinn, råmelkspudding, ingefærkake og Earl Grey høres morsom ut på papiret, men på tallerkenen blir den litt intetsigende og kjedelig. Den fremstår som en frisk hvilerett, men den gir oss ikke noe mer.

Kveldens siste dessert skal sette punktum for kvelden. Fryst oksidert pære med hasselnøtt, hvitt øl og salt karamell er kanskje ikke det punktumet vi forventet oss. Dessverre ikke et punktum som ble med oss inn i lørdagsnatten i Stockholm. En god dessert, men ikke tydelig og sterk nok til å kunne avslutte måltidet med et smell. Vi har blitt bortskjemt med gode dessertkokker, og forventningene var skyhøye etter at mange av de andre rettene var i verdensklasse i kveld. Dessertene var absulutt gode – ikke misforstå. Men vi hadde bare håpet at de skulle være enda litt bedre… For godt vant? Ja, kanskje…

Til kaffen fikk vi en hel verktøykasse fylt med små søte godbiter. Noen gode, noen overraskende og noen bare spesielle.

IMG_9761

Regningen kommer, og kortterminalen nekter å samarbeide. Det kan skje den beste restaurant, men en gåtur i regnet til nærmeste minibank med servitøren som “vakt” for å ta ut penger var kanskje ikke den beste avslutningen på kvelden.

En helaften på Restaurant Frantzèn er ikke gratis, og koster drøyt 4000,- pr person. Dette inkluderer både champagne, 14 serveringer, vinmeny, kaffe og en liten Cognac. Er det verdt det? Jeg vil si ja! Dette handler om prioritering…. Noen bruker pengene sine på dyre biler, pelskåper og dyre hobbyer. Jeg bruker dem på gode restaurantopplevelser som jeg husker resten av livet.

Om dette er mitt beste besøk på restaurant Frantzèn? Kanskje ikke, men jeg kommer tilbake. Jeg lover!

IMG_9781